Ryggsmerter er signal fra kroppen din.
Oppdatert: 17.09.2019
Av: Dr. Thabit Numan
“Hovedårsaken til smertene kan være et problem med selve ryggen eller et problem i en annen del av kroppen.”
Vanlige årsaker til ryggsmerte:
Stress eller skade som involverer ryggmusklene, inkludert forstuelse, eller overbelastning. Dette inkluderer kronisk overbelastning av ryggmusklene forårsaket av overvekt, og kortsiktig overbelastning av ryggmusklene forårsaket av uvanlig stress- for eksempel tunge løft eller graviditet.
Sykdom eller skade som involverer ryggvirvlene, inkludert brudd fra en ulykke eller som et resultat av beinfortynnende sykdom som osteoporose.
Degenerativ leddgikt, en slitasjetilstand som kan være relatert til alder, skade og genetisk disposisjon.
Sykdom eller skade som involverer nerver i ryggmargen.
nerveskade forårsaket av en bukende mellomvirvelskive (en fibrøs pute mellom ryggvirvlene).
eller ryggmargstenose (innsnevring av ryggmargskanalen).
Vanlige symptomer som gjerne følger med ulike årsak til ryggsmerter
“Ryggsmerter er ofte etterfulgt av andre symptomer som kan være med på å peke ut den reelle årsaken. ”
Ryggforstuing eller belastning
Ryggsmerter begynner vanligvis dagen etter kraftig anstrengelse eller en aktivitet som innebærer vridning av ryggsøylen. Muskler i rygg, rumpe og lår blir ofte såre og stive. Ryggen kan ha områder som er ømme når man berører eller trykker på dem.
Degenerativ leddgikt i ryggraden
Sammen med ryggsmerter er det stivhet og problemer med å bøye seg, som vanligvis utvikler seg over mange år.
Inflammatorisk leddgikt, inkludert ankyloserende spondylitt og relaterte tilstander
Ved disse lidelsene er det smerter i korsryggen, sammen med morgenstivhet i ryggen, hoftene eller begge deler. Det kan også være smerter og stivhet i nakken og brystet samt en betydelig tretthetsfølelse. Andre symptomer som kan komme i forbindelse med inflammatorisk leddgikt er psoriasis, øyesmerter og rødhet, eller plager fra mage og tarmsystemet - avhengig av den spesifikke lidelsen som forårsaker ryggsmerter.
Osteoporose
Denne tilstanden er veldig vanlig, den er preget av tynnede, svekkede bein som lett sprekker. Det er mest vanlig hos kvinner etter menopausen.
Dersom ryggvirvlene blir komprimert etter et brudd, kan kroppsholdningen bli bøyd eller skvist sammen med påfølgende ryggsmerter.
Osteoporose bruker ikke å være smertefullt med mindre det foreligger beinbrudd i tillegg.
Prolaps
Personer med betydelig mellomvirvelskive-sykdom har noen ganger sterke smerter i korsryggen.
Hvis en skive trykker på en nerve, kan smertene spre seg nedover det ene benet og oppleves som stråling. Smertene blir verre under bøying eller vridning av ryggen.
Spinal stenose
Smerter, nummenhet og svakhet påvirker rygg og ben. Symptomene blir verre når du står eller går, men blir lettet når man sitter eller lener seg fremover.
Pyelonefritt
Personer med en nyrebekkeninfeksjon (pyelonefritt) utvikler vanligvis over kort tid intense smerter rett under ribbeina i ryggen som kan stråle mot nedre del av magen og noen ganger ned mot lysken.
Det kan også gi:
høy feber, ristende frysninger og kvalme og oppkast.
urinen kan være grumsete, tilblandet blod og ha sterk vond lukt.
hyppig vannlating.
ubehag under vannlating.
Forskjellen mellom “kroniske” og “akutte” smerter
Akutte ryggsmerter kjennetegnes av følgende:
- kommer plutselig
- varer mindre enn seks uker.
- ofte forårsaket av et fall eller kraftig løft.
Kroniske ryggsmerter kjennetegnes av følgende:
- varer mer enn tre måneder.
- oppstår ofte langsomt over tid. (Men ikke alltid)
- mindre vanlige enn akutte smerte.
“Ryggsmerter utvikler seg ofte uten en klar årsak som legen din klarer å identifisere med 100% sikkerhet med røntgen.”
Forhold som ofte er knyttet til ryggsmerter
Stramme muskler eller leddbånd. Gjentatte tunge løft eller en plutselig vanskelig bevegelse kan belaste ryggmusklene og ryggmargen. Hvis du er i dårlig fysisk tilstand, kan konstant belastning på ryggen forårsake smertefulle muskelspasmer.
Utbuling eller sprekker mellomvirvelskiver. Mellomvirvelskivene fungerer som puter mellom ryggvirvlene i ryggraden. Det myke materialet inne i en disk kan bule ut eller sprekke og trykke på en nerve. Du kan imidlertid ha en utbulende eller sprengt skive uten ryggsmerter. Sykdom i virvelskivene blir ofte funnet tilfeldig ved røntgen av ryggraden som taes av andre årsak.
Leddgikt. Slitasjegikt kan påvirke korsryggen. I noen tilfeller kan leddgikt i ryggraden føre til en innsnevring av rommet rundt ryggmargen, en tilstand som kalles spinal stenose.
Ujevnheter i skjelettet. En tilstand der ryggraden din buer til siden (skoliose) også kan føre til ryggsmerter, men generelt ikke før i midten av livet.
Osteoporose. Ryggvirvlene i ryggraden kan utvikle kompresjonsfrakturer hvis beinene blir porøse og sprø.
Risikofaktorer
Alle kan utvikle ryggsmerter, også barn og tenåringer. Disse faktorene øker risikoen for å utvikle ryggsmerter:
Alder. Ryggsmerter er mer vanlig når man blir eldre, og debuterer vanligvis rundt 30 eller 40 årene.
Mangel på trening. Svake, ubrukte muskler i ryggen og magen kan føre til ryggsmerter på grunn av dårlig kroppsholdning.
Overvekt. Overvekt fører til ekstra stress på ryggen pga økt vektbæring.
Sykdommer. Noen typer leddgikt, inflammatoriske lidelser og kreft kan bidra til ryggsmerter.
Dårlig løfteteknikk. Å bruke ryggen i stedet for bena kan føre til ryggsmerter.
Psykologiske forhold. Mennesker utsatt for depresjon og angst ser ut til å ha større risiko for ryggsmerter.
Røyking. Dette reduserer blodstrømmen til ryggraden, noe som kan hindre kroppen din i å levere nok næringsstoffer til mellomvirvelskivene i ryggen. Røyking bremser også helbredelsen av skader.
Hva kan gjøres for å forebygge ryggsmerter?
Det antas at en av risikofaktorene for å få vondt i ryggen er nedsatt utholdenhet i ryggmuskulaturen. Derfor anbefales et forebyggende øvelsesprogram der ryggen styrkes.
Riktige arbeidsstillinger og løfteteknikker spiller en stor rolle når man skal forebygge ryggsmerter. Man bør for eksempel unngå krumrygg og heller holde svai i korsryggen og bøye knærne når man bøyer seg forover. Dermed sparer man belastning over korsryggen. Man bør unngå å bøye seg skrått nedover med krum rygg. De fleste akutte episodene med «kink» i ryggen skjer i denne stillingen. Derfor er det en tommelfingerregel at man forsøker å ha naturlig svai i ryggen uansett hva man gjør. Pasienter med ryggsmerter blir ofte værre dersom de sitter med krum rygg i bilen eller i sofaen over lengre tid. Sørg for å bruke riktige løfteteknikker: Gå ned på knærne ved løfting av tunge ting, ha svai i ryggen og hold tingen du bærer så tett inntil kroppen som mulig mens man løfter med beina og ikke ryggen.
Prognosen er som oftest god så lenge du holder deg i aktivitet og får undersøkt ryggen i en tidlig fase for å bli veiledet inn på riktig spor tidlig i forløpet. Går man med smerter over lenger tid uten å gjøre noe med det får man som regel konsekvenser andre steder i kroppen, og man får vondt på nye plasser enn der det gjorde vondt i utgangspunktet.
Fibromyalgi
I tillegg til ryggsmerter, er det vanligvis andre smerter og stivhet i overkroppen, nakken, skuldrene, knærne og albuene. Smerter kan oppleves enten som en generell sårhet eller en gnagende vondt, og stivhet er ofte verst om morgenen. De som er rammet av fibromyalgi klager vanligvis over følelse av unormal tretthet, og de har spesifikke områder som er smertefulle å ta på, kalt triggerpunkter.
Symptomer på kreft i ryggmargen eller nærliggende strukturer
Ryggsmerter er vedvarende og kan bli verre når man ligger.
Nummenhet, svakhet eller prikking i bena som fortsetter å bli verre.
Hvis kreft sprer seg slik at den påvirker ryggmargsnervene som kontrollerer blæren og tarmen, kan det forekomme tarm- eller blæreinkontinens (tap av kontroll).
Lurer du på om du bør oppsøke lege?
Det er ofte lurt å prate med lege dersom du har smerter. Ellers har vi visse tommelfingerregler om når man ALLTID skal oppsøke helsepersonell!
Det er i disse tilfellene:
Etter et fall, slag mot ryggen eller andre skader
Når smerten er av alvorlig karakter og ikke bedrer seg ved hvile.
Når smerten stråler ned ett eller begge ben, spesielt hvis smertene strekker seg under kneet.
Forårsaker svakhet, nummenhet eller prikking i ett eller begge ben.
Ledsages av uforklarlig vekttap.
Ledsages av manglende kontroll på blære og endetarm.