Ryggsmerter er signal fra kroppen din.
 

Oppdatert: 17.09.2019
Av:
Dr. Thabit Numan

Hovedårsaken til smertene kan være et problem med selve ryggen eller et problem i en annen del av kroppen.
ryggsmerte.jpg

 

Vanlige årsaker til ryggsmerte:

  • Stress eller skade som involverer ryggmusklene, inkludert forstuelse, eller overbelastning. Dette inkluderer kronisk overbelastning av ryggmusklene forårsaket av overvekt, og kortsiktig overbelastning av ryggmusklene forårsaket av uvanlig stress- for eksempel tunge løft eller graviditet.

  • Sykdom eller skade som involverer ryggvirvlene, inkludert brudd fra en ulykke eller som et resultat av beinfortynnende sykdom som osteoporose.

  • Degenerativ leddgikt, en slitasjetilstand som kan være relatert til alder, skade og genetisk disposisjon.

  • Sykdom eller skade som involverer nerver i ryggmargen.

    • nerveskade forårsaket av en bukende mellomvirvelskive (en fibrøs pute mellom ryggvirvlene).

    • eller ryggmargstenose (innsnevring av ryggmargskanalen). 

Vanlige symptomer som gjerne følger med ulike årsak til ryggsmerter

Senior runner in nature. Elderly sporty man running in forest du Senior runner in nature. Elderly sporty man running in forest during morning workout. Healthy and active lifestyle at any age concept
Ryggsmerter er ofte etterfulgt av andre symptomer som kan være med på å peke ut den reelle årsaken. 

Ryggforstuing eller belastning

Ryggsmerter begynner vanligvis dagen etter kraftig anstrengelse eller en aktivitet som innebærer vridning av ryggsøylen. Muskler i rygg, rumpe og lår blir ofte såre og stive. Ryggen kan ha områder som er ømme når man berører eller trykker på dem.

Degenerativ leddgikt i ryggraden

Sammen med ryggsmerter er det stivhet og problemer med å bøye seg, som vanligvis utvikler seg over mange år.

angripinflam.jpg

Inflammatorisk leddgikt, inkludert ankyloserende spondylitt og relaterte tilstander

Ved disse lidelsene er det smerter i korsryggen, sammen med morgenstivhet i ryggen, hoftene eller begge deler. Det kan også være smerter og stivhet i nakken og brystet samt en betydelig tretthetsfølelse. Andre symptomer som kan komme i forbindelse med inflammatorisk leddgikt er psoriasis, øyesmerter og rødhet, eller plager fra mage og tarmsystemet - avhengig av den spesifikke lidelsen som forårsaker ryggsmerter.

220px-Discogenic_Pain.png

Osteoporose

Denne tilstanden er veldig vanlig, den er preget av tynnede, svekkede bein som lett sprekker. Det er mest vanlig hos kvinner etter menopausen. 

Dersom ryggvirvlene blir komprimert etter et brudd, kan kroppsholdningen bli bøyd eller skvist sammen med påfølgende ryggsmerter. 
Osteoporose bruker ikke å være smertefullt med mindre det foreligger beinbrudd i tillegg.

prolaps.jpg

Prolaps

Personer med betydelig mellomvirvelskive-sykdom har noen ganger sterke smerter i korsryggen. 
Hvis en skive trykker på en nerve, kan smertene spre seg nedover det ene benet og oppleves som stråling. Smertene blir verre under bøying eller vridning av ryggen.

Spinal stenose 

Smerter, nummenhet og svakhet påvirker rygg og ben. Symptomene blir verre når du står eller går, men blir lettet når man sitter eller lener seg fremover.

Pyelonefritt 

Personer med en nyrebekkeninfeksjon (pyelonefritt) utvikler vanligvis over kort tid intense smerter rett under ribbeina i ryggen som kan stråle mot nedre del av magen og noen ganger ned mot lysken. 

Det kan også gi:

  • høy feber, ristende frysninger og kvalme og oppkast. 

  • urinen kan være grumsete, tilblandet blod og ha sterk vond lukt.

  • hyppig vannlating.

  • ubehag under vannlating.

 


back-pain-hd-free-clipart-hd.png

 

Forskjellen mellom “kroniske” og “akutte” smerter

Akutte ryggsmerter kjennetegnes av følgende:
- kommer plutselig
- varer mindre enn seks uker.
- ofte forårsaket av et fall eller kraftig løft.

Kroniske ryggsmerter kjennetegnes av følgende:
- varer mer enn tre måneder.
- oppstår ofte langsomt over tid. (Men ikke alltid)
- mindre vanlige enn akutte smerte.

Ryggsmerter utvikler seg ofte uten en klar årsak som legen din klarer å identifisere med 100% sikkerhet med røntgen.

Forhold som ofte er knyttet til ryggsmerter

  • Stramme muskler eller leddbånd. Gjentatte tunge løft eller en plutselig vanskelig bevegelse kan belaste ryggmusklene og ryggmargen. Hvis du er i dårlig fysisk tilstand, kan konstant belastning på ryggen forårsake smertefulle muskelspasmer.

  • Utbuling eller sprekker mellomvirvelskiver. Mellomvirvelskivene fungerer som puter mellom ryggvirvlene i ryggraden. Det myke materialet inne i en disk kan bule ut eller sprekke og trykke på en nerve. Du kan imidlertid ha en utbulende eller sprengt skive uten ryggsmerter. Sykdom i virvelskivene blir ofte funnet tilfeldig ved røntgen av ryggraden som taes av andre årsak.

  • Leddgikt. Slitasjegikt kan påvirke korsryggen. I noen tilfeller kan leddgikt i ryggraden føre til en innsnevring av rommet rundt ryggmargen, en tilstand som kalles spinal stenose.

  • Ujevnheter i skjelettet. En tilstand der ryggraden din buer til siden (skoliose) også kan føre til ryggsmerter, men generelt ikke før i midten av livet.

  • Osteoporose. Ryggvirvlene i ryggraden kan utvikle kompresjonsfrakturer hvis beinene blir porøse og sprø.

romance-1209046_1280.jpg

 

Risikofaktorer

Alle kan utvikle ryggsmerter, også barn og tenåringer. Disse faktorene øker risikoen for å utvikle ryggsmerter:

  • Alder. Ryggsmerter er mer vanlig når man blir eldre, og debuterer vanligvis rundt 30 eller 40 årene.

  • Mangel på trening. Svake, ubrukte muskler i ryggen og magen kan føre til ryggsmerter på grunn av dårlig kroppsholdning.

  • Overvekt. Overvekt fører til ekstra stress på ryggen pga økt vektbæring.

  • Sykdommer. Noen typer leddgikt, inflammatoriske lidelser og kreft kan bidra til ryggsmerter.

  • Dårlig løfteteknikk. Å bruke ryggen i stedet for bena kan føre til ryggsmerter.

  • Psykologiske forhold. Mennesker utsatt for depresjon og angst ser ut til å ha større risiko for ryggsmerter.

  • Røyking. Dette reduserer blodstrømmen til ryggraden, noe som kan hindre kroppen din i å levere nok næringsstoffer til mellomvirvelskivene i ryggen. Røyking bremser også helbredelsen av skader.

Hva kan gjøres for å forebygge ryggsmerter?

Det antas at en av risikofaktorene for å få vondt i ryggen er nedsatt utholdenhet i ryggmuskulaturen. Derfor anbefales et forebyggende øvelsesprogram der ryggen styrkes.

Riktige arbeidsstillinger og løfteteknikker spiller en stor rolle når man skal forebygge ryggsmerter. Man bør for eksempel unngå krumrygg og heller holde svai i korsryggen og bøye knærne når man bøyer seg forover. Dermed sparer man belastning over korsryggen. Man bør unngå å bøye seg skrått nedover med krum rygg. De fleste akutte episodene med «kink» i ryggen skjer i denne stillingen. Derfor er det en tommelfingerregel at man forsøker å ha naturlig svai i ryggen uansett hva man gjør. Pasienter med ryggsmerter blir ofte værre dersom de sitter med krum rygg i bilen eller i sofaen over lengre tid. Sørg for å bruke riktige løfteteknikker: Gå ned på knærne ved løfting av tunge ting, ha svai i ryggen og hold tingen du bærer så tett inntil kroppen som mulig mens man løfter med beina og ikke ryggen.

Prognosen er som oftest god så lenge du holder deg i aktivitet og får undersøkt ryggen i en tidlig fase for å bli veiledet inn på riktig spor tidlig i forløpet. Går man med smerter over lenger tid uten å gjøre noe med det får man som regel konsekvenser andre steder i kroppen, og man får vondt på nye plasser enn der det gjorde vondt i utgangspunktet.

Fibromyalgi

I tillegg til ryggsmerter, er det vanligvis andre smerter og stivhet i overkroppen, nakken, skuldrene, knærne og albuene. Smerter kan oppleves enten som en generell sårhet eller en gnagende vondt, og stivhet er ofte verst om morgenen. De som er rammet av fibromyalgi klager vanligvis over følelse av unormal tretthet, og de har spesifikke områder som er smertefulle å ta på, kalt triggerpunkter.

Symptomer på kreft i ryggmargen eller nærliggende strukturer

  • Ryggsmerter er vedvarende og kan bli verre når man ligger. 

  • Nummenhet, svakhet eller prikking i bena som fortsetter å bli verre. 

  • Hvis kreft sprer seg slik at den påvirker ryggmargsnervene som kontrollerer blæren og tarmen, kan det forekomme tarm- eller blæreinkontinens (tap av kontroll).

Lurer du på om du bør oppsøke lege?

Det er ofte lurt å prate med lege dersom du har smerter. Ellers har vi visse tommelfingerregler om når man ALLTID skal oppsøke helsepersonell!

Det er i disse tilfellene:

  • Etter et fall, slag mot ryggen eller andre skader

  • Når smerten er av alvorlig karakter og ikke bedrer seg ved hvile.

  • Når smerten stråler ned ett eller begge ben, spesielt hvis smertene strekker seg under kneet.

  • Forårsaker svakhet, nummenhet eller prikking i ett eller begge ben.

  • Ledsages av uforklarlig vekttap.

  • Ledsages av manglende kontroll på blære og endetarm.

 
Numan ThabitComment
Forebygging av kroppens betennelser (Tendinitt / Tendinose)

FOREBYGGING AV KROPPENS BETENNELSER

skulder.jpg
 

Senebetennelser

Senebetennelse (tendinitt) er en betennelse eller irritasjon som gjør at området som er rammet blir hovent, varmt og smertefullt.

Betennelser er kroppens beskyttelse, og reaksjon til en skade. Kroppen starter betennelsesprosessene for reparere skader som oppstår i kroppen, for eksempel en infeksjon.

Ved overbelastning kan det oppstå skader på sener. Disse kan ofte oppstå plasser hvor de har vansker med å leges. Dermed kan det resultere i kroniske senebetennelser.

“Flammer på innsiden”

Inflammasjon (betennelse) betyr ”sette fyr på”. Det er en god beskrivelse av den varme, røde hevelse som er typisk for et betent område med tilhørende smerte og nedsatt bevegelighet.

blodcelle.jpg

Det er også vanlig at huden blir rød og at man føler at det er nedsatt bevegelighet i leddet. I begynnelsen vil man ofte kjenne symptomene under aktivitet, men hvis betennelsen får utvikle seg vil man også kjenne det når man hviler.

Selv om alle sener kan rammes er det vanligst å få senebetennelse i skuldre, albue, kne, hæl eller håndledd.

En senebetennelse kan skyldes en akutt skade, men det er mest sannsynlig at den skyldes repetisjon av visse bevegelser over tid. Folk flest får slike plager fordi jobben eller hobbyer involverer bevegelser som gjentas om og om igjen. Uheldige arbeidsstillinger, kronisk feilbelastning, overbelastning og hard påkjenning er andre risikofaktorer.

Behandling av senebetennelse

Internasjonale studier viser at stamcellebehandling har bedre betennelsesdempende effekt enn tabletter og kortison, og kan gi lengre varighet av smertelindring samtidig som at dannelsen av ny kollagen blir fremmet og ikke hemmet.

stamcelle.jpg

Man skiller i dag mellom to hovedgrupper av seneskader:

Tendinose: Betegnelse på en kronisk tendinopati som hovedsakelig kjennetegnes av degenerative seneforandringer

Tendinitt : Betegnelse på akutt senebetennelse som kjennetegnes av inflammatoriske seneskader

Tendinose eller tendinitt?

Mer nøyaktige begreper er viktig for effektiv behandling

Korrekt diagnose er viktig for effektiv behandling. Det er derfor svært viktig å skille mellom kroniske og akutte seneskader, spesielt når det gjelder den inflammatoriske komponenten (betennelse)

Tendinose, også kalt kronisk tendinitt, kronisk senebetennelse, kronisk tendinopati eller kronisk seneskade, er en skade på en sene på cellenivå.

Akillessenebetennelse

Akillessenebetennelse eller akillestendinitt forekommer ofte hos utrente personer som begynner å trene for mye/intensivt, og hos trente utøvere som bytter underlag/skotype eller trener mye i kaldt vær.

 3d Illustration of Male foot with ankle pain

Løping på mykt underlag (sand) og bakkeløping kan også utløse plagene. En for brå overgang fra langkjøring til intervalltrening kan også føre til akillesproblemer.

De fleste som har problemer med akillessenen har «for kort» leggmuskulatur, utilstrekkelig tøying kan derfor bidra til AB.

Symptomer på akillessenebetennelse:

- stivhet i senen, spesielt om morgenen

- smerte ved trykk mot senen

- smerter ved belastning av hælen

- hevelse omkring hælen 


Tennisalbue

Tennisalbue er ofte et resultat av repetitiv bevegelse og overbelastning i håndledd og albue over lengre tid.  Tennisalbue kan forekomme ved overbelastning i idretter som tennis og squash, men også som følge av langvarig og intensiv PC-bruk, eller belastende og repetitive bevegelser i håndverkeryrker.

SYMPTOMER TENNISALBUE:

Pasienten har ofte en skarp smerte på utsiden av albuen som kan stråle ned på baksiden av underarmen og ut i fingrene. Man kan bli nummen i samme område samt kjenne seg stivere i muskulaturen som er involvert. Albuen er også svært øm ved berøring rundt senefestet.

Golfalbue / Tennisalbue - Epikondylitt

Epikondylitt forekommer i to utgaver og kalles både tennisalbue eller golfalbue.

Årsaken til tendinitt / Tendinopati

Smerter i fremre del av kneleddet som følge av overbelastning av senefestene på kneskålen. Utløses særlig av idretter med mye hopping. Årsaken er en irritasjon eller betennelse i senefestene til den store lårmuskelen.

Tendinopati betyr at noe er galt med senen, ofte er det en senebetennelse. Patellar tendinopati betyr irritasjon eller betennelse i denne senen. Dette kalles også hopperkne eller "Jumper's knee", fordi senen belastes og plagene utløses spesielt ved brå knestrekk - som i satsen ved hopping. Knesmerten kan være lokalisert til nedre eller øvre kant av kneskålen, eller ved senefestet på leggbeinet.

Hos barn og ungdom kalles patellar tendinopati Sinding Larsens sykdom. Irritasjon og betennelse ved patellarsenens feste på leggbenet, Schlatters sykdom, er en annen vanlig tilstand hos ungdom i vekst, og har samme utløsende årsaker som patellar tendinopati og Sinding Larsens sykdom.

 

Hælen - Plantar fasciit

Plantar fasciitt (plantar hælsmerte) er hælsmerter som stråler fremover foten. Dette er en betennelse i fotsålens seneplate der den fester seg til hælbenet. Tilstanden gir smerter når du tråkker ned på hælen.

Rotator-cuffen i skulderen - Infraspinatus tendinitt

shoulder.png

Senebetennelse i skulderen

Infraspinatussenen er en del av det som betegnes rotatorcuffen i skulderen. Den bidrar til å rotere skulderen utover.

Hva er seneskade i infraspinatus?

En muskel består av muskulatur og sene. Senen er den slanke delen av muskelen som fester til beinet. Infraspinatus er en av rotatorkuff musklene i skulderen som er ansvarlig for å stabilisere skulderleddet. Muskelen roterer overarmen utover i skulderleddet, en bevegelse som gjøres når du for eksempel vrir armen bak deg for å strekke deg etter bilbeltet.

Skade eller overbelastning i muskelsenen kan oppstå som følge av både ensidig og gjentakende arbeid. Arbeid i ugunstige posisjoner, som med armene over skulderhøyde, kan også bidra til skade.

 
Numan ThabitComment
Smerter om natten - Årsaker
 

Sist oppdatert: 22.08.2019

Flere pasienter rapporterer smerter i leddet om natten, og at smertene påvirker nattesøvn.

Slike leddsmerter kan ofte være tegn på artrose som har utviklet seg i over lang tid.

romance-1209046_1280.jpg

Dersom man har smerter om natten, eller når man sitter over lengere perioder kan dette være et tegn på artrose.

Dette symptomet oppstår imidlertid oftest ikke i begynnelsen av sykdommen, men er noe som kommer i takt med at sykdommen utvikles. I visse tilfeller kan artrosen være så langt kommet at det er vanskelig å sove på grunn av smerten.

Symptomer på artrose i hoften kommer langsomt over tid, noe som gjør at mange tror det er en del av den naturlige aldringen.

Dette er ikke tilfellet. Dersom dette forblir ubehandlet, kan det bli verre med tid. Det er derfor viktig å få en tidlig diagnose.

Noen strukturer i hoften som kan påvirkes hos dem som løpetrener, er muskler, senefester, leddbrusk og beinvev. En vanlig plage er en betennelse som kommer av overbelastning av musklene som går over den ytre senen på hoften.

I forbindelse med dette kan en slimsekk i hoften også hovne opp, noe som da kalles artritt. Dette resulterer i at du får vondt i hoften, først og fremst ved belastning – f.eks. under eller etter løping. Ved uttalte symptomer kan man også føle smerte når man krysser beina.

Hoftesmerter ved løping

Årsaken til dette kan være at man har økt mengden trening for fort uten å forberede kroppen ordentlig først. Andre årsaker kan være at man har byttet sko, ikke har strukket nok ut etter treningen, eller at man har trent for ensidig.

Behandlingen av trokanteritt burde gå ut på å forbedre det som forårsaket det fra starten. Hvis det er stabiliteten i hoften som er dårlig, trenes dette.

Hvis det er utilstrekkelig bevegelsesevne, trenes smidigheten opp. Hvis det er styrken som mangler, er det styrketrening som gjelder. Og så videre.

Andre årsaker som kan gjøre at man som løper får vondt i hoften, er hofteleddsartrose og stressfrakturer. Stressfrakturer er imidlertid relativt uvanlig, selv om det er en alvorlig tilstand som krever pleie.

For å få innsyn i nøyaktig hva det er som forårsaker plagene, er det alltid anbefalt å oppsøke lege, gjerne idrettslege eller ortoped.

Aldring kan påvirke søvnkvaliteten.

Når du blir eldre kan du oppleve at du våkner oftere og har et mindre konsistent søvnmønster enn du gjorde da du var yngre.

Du kan likevel ta målrettede skritt for å overkomme dette.

Som du blir eldre vil du merke at søvnen din ikke er like sammenhengende og du er oftere våken gjennom hele natten. Og man kan kanskje lure "Er dette en naturlig del av livet, eller er det noe galt?"

Vær trygg på at det mest sannsynlig er ingenting å være bekymret for. En av de vanligste og mest uttalte søvnendringene som følger med aldring er kortere og mindre sammenhengende søvn.

Heldigvis er eldre mennesker generelt i stand til å sovne like raskt som yngre mennesker gjør. I tillegg oppstår de fleste aldersavhengige endringer i søvn før 60 årene, inkludert tiden det tar å sovne - som ikke øker mye senere i livet.

Andre endringer som er en del av normal aldring inkluderer generelt kortere søvn og kortere varighet i drømmefasen av søvn - kalt REM søvn. Disse endringene varierer mellom enkeltpersoner, og generelt påvirkes menn i større grad enn kvinner.

Å bli eldre er ikke nødvendigvis en slutten av god og rolig søvn. Selvom du kanskje ikke kan endre din naturlige søvnrytme og vaner, kan du prøve mange enkle teknikker for å begrense forstyrrelser og forbedre søvnkvaliteten.

Prøv disse tipsene:

  • Gå gjennom medisiner og kosttilskudd med legen din eller apoteket ditt.

  • Hvis smerte holder deg våken om natten, bør du undersøke dette med en lege.

  • Hold søvnmiljøet så mørkt som mulig. Dette inkluderer begrensende lys fra fjernsyn, dataskjerm og mobile enheter. Lyset forstyrrer kroppens naturlige søvnrytme.

  • Begrens inntak av koffein, spesielt åtte timer før sengetid.

  • Unngå alkoholinntak nært sengetid - alkohol kan hjelpe deg med å sovne, men når det går ut av kroppen gjør det at det er lettere å våkne om natten.

  • Hos eldre kan det naturlige søvnhormonet melatonin være til hjelp ca. to timer før sengetid. Snakk med din lege om melatonin.

  • Det er viktig å sikte på syv til åtte timers søvn hver natt. Hvis du opplever dårlig søvn til tross for disse rådene, eller du er trøtt de fleste dager, bør du snakke med legen din.

  • Du kan prøve å minske ledd- og muskelsmerter som kan forstyrre din søvn ved å strekke ut i noen minutter hver morgen og om natten.



 
Numan ThabitComment
Smerter i kneet - Behandling og trening (Artrose)

Sist oppdatert: juli 29, 2019

Mange sykdommer og skader kan forårsake smerte i kneet, og det er noe som de fleste av oss opplever i en eller annen form i løpet av livet. Alle tilstander er ikke like alvorlige, og noen av dem leger seg selv. Visse krever imidlertid enten akutt eller langvarig pleie. Det er derfor alltid sikrest å oppsøke lege hvis man har vondt i kneet. Uten fastsatt diagnose er det nemlig ikke mulig å påbegynne behandling.

Vondt i kneet ved bevegelse

Hvis det ofte gjør vondt i kneet ved bøying, kan det komme av at kneskålen presses mot lårbeinet. Smerten føles da først og fremst under og foran kneskålen.

Hos unge kalles dette fremre knesmert. Hos eldre kommer denne typen smerte i stedet vanligvis av artrose i kneet.

Smerte i kneet ved utstrekning eller bøying av kneet kan også komme av en meniskskade. Disse oppstår oftest hvis kneleddet har vært utsatt for en eller annen form for vridning, for eksempel i forbindelse med idrett. De kan imidlertid også oppstå som en overbelastningsskade.

Meniskskader

Meniskskader kan typisk gi låsninger i kneleddet. Skaden behandles med hell først og fremst med rehabiliterende trening. Hvis det ikke gir resultater, kan man, etter undersøkelse med magnetkamera, fortsette med artroskopi, dvs. kikkhullsoperasjon. På denne måten kan man enten lege eller fjerne den skadde meniskbiten.

Runners knee

Det er veldig vanlig å rammes av såkalt “Runners knee”.

Denne rammes ofte løpere, men også blant annet marathonløpere, skigåere, og andre idrettsutøvere. Dette kjennetegnes av smerte på utsiden av kneleddet som oftest kommer etter en stunds trening. Det er vanlig at man får mer og mer vondt i kneet jo lenger man løper, og at smerten forsvinner ved hvile.

Ofte kommer denne diagnosen av at kroppen utsettes for mer trening enn den er vant til. Behandlingen går ut på å styrke og strekke musklene rundt kneet, men også rundt fotleddet.

Jumping Knee

Jumping knee forårsakes av overbelastning.

Det er ofte et resultat av å ha hoppet/landet eller løftet beinet på en feil måte.

Smerten er på fremre side av kneet.

Ofte gjør det mer vondt når man går ned trapper, sitter på huk eller forsøker å komme i gang etter å ha sittet stille en stund. Her rettes behandlingen inn dels på å lege senen som er skadet, dels på å rette opp den feilaktige belastningen som førte til skaden i utgangspunktet.

Det kan innebære å øve opp bevegeligheten i ledd og muskler, styrke magemusklene eller rette opp en ubalanse i styrken mellom for- og bakside av lår.

Diagnose av artrose

Den første forandringen er tynnere leddbrusk. Ultralydundersøkelse kan vise benpåleiringer (osteofytter) i kanten av leddet.

Det man ofte ser er at bruskvevet har blitt nedslitt over en periode. Smerte, stivhet i ledd, begrenset bevegelse, smerter som blir verre ved belasting er også tegn på artrose.

Oversikt over behandlinger av artrose

Protese - Utskifting av leddet med kunstig ledd. Svært risikofylt, men hjelper mange. Kan være stor risiko for død, og lammelse dersom pasienten er eldre. Du vil trenge noen måneder for å komme deg etter en slik operasjon i hofte, skulder eller kne. Trening kan hjelpe. En fysioterapeut vil kunne gi deg råd om trening.

Stamcellebehandling av smerter i kneet

Numan ThabitComment
Brusk og ben slites langsomt ut (Artrose)

Brusk og ben slites langsomt ut (Artrose)

 
kne.jpg

En skade på brusken skaper en betennelse i leddet og medfører en mengde negative følgetilstander for leddnært vev. Sener, og senefester rundt leddene blir altså påvirket av den nærliggende betennelsen. Dette kan føre til at de blir smertefulle og får nedsatt funksjon. Den nærliggende muskulaturen kan også bli brutt ned og blir svakere, hvilket kan føre til en reduksjon av muskelmasse, bevegelighet og styrke. Leddene føles vonde og ømme.

I selve leddet hovner leddhinnen opp og utskiller overflødig mengde leddvæske. Den økte mengden leddvæske merkes ved at leddet hovner opp og føles stivt. Hvis betennelsen vedvarer over lengere tid vil slitasjen fortsette å utvikle seg og plagene kan bli kroniske.

Begrensning av bevegelse, redusert stabilitet og ulike grader av feilstilling kan utvikles i de rammede leddene avhengig av hvor alvorlig betennelsen er, hvor lenge den varer og om tilstanden behandles. Dagliglivets aktiviteter blir vanskeligere.

 
Numan ThabitComment
Hva er artrose?
 

Artrose (slitasjegikt, osteoartrose) er en leddsykdom, hvor leddbrusken blir slitt. Samtidig sees fortykkelse av leddkapselen og av den tilstøtende knokkel.

Artrose i kne

Hvordan utvikler artrose seg over tid?

Sykdommen forverres gradvis. I starten opplever man smerter når man bruker leddet, senere også i hvile. Bevegeligheten blir også nedsatt. Leddene som særlig blir angrepet er fingrenes ytter- og mellomledd, tommelfingerens rotledd, stortåa, kne- og hofteledd samt nakke- og lendevirvlenes ledd. Hos mange skjer forverringen langsomt, men det kan ende med at smertene blir så alvorlige at man er trenger operasjon som f.eks. at det settes inn et kunstig ledd (protese).

Oppstår i alle ledd

Artrose kan oppstå i alle ledd, men forekommer vanligvis i knærne, hoftene, skuldrene og hendene - inkludert fingrene.

Vanlige symptomer til artrose

 
Symptomer til artrose symptomer

Symptomene på artrose er hovedsakelig stivhet i ledd, begrenset bevegelse, smerter som blir verre ved belasting, muskelsvakhet, samt en knasende følelse i leddet. Tilstanden kan medføre betydelig reduksjon i livskvalitet som følge av begrenset evne til bevegelse og aktivitet.

Hvem får artrose?

Artrose er den vanligste leddlidelsen i Norge, og fører til leddplager hos omtrent 50% av den norske befolkningen i løpet av livet.

Når knærne blir knirkete og vonde med alderen skyldes det at nedslitt brusk - bindevevet som hjelper leddene til å bevege seg jevnt - ikke regenereres.

Særlig utsatt er ledd som har vært utsatt for skader eller belastninger tidligere, f.eks. korsbåndsskader eller meniskskader i kneet hos fotballspillere og ankelskader hos dansere. I disse tilfellene kan sykdommen opptre allerede i ung alder. Det er da spesielt viktig å forstå alvorligheten, og handle så tidlig som mulig for å oppnå best mulig prognose.

Hvordan får man artrose?

Grunnen til at så mange får artrose er usikker, men det anses ofte som et resultat av flere degenerative faktorer.

  1. Feilbelastning av leddet over lang tid.

  2. Overbelastning over lang tid.

  3. Inaktivitet.

  4. Alkohol.

  5. Arvelige faktorer.

  6. Lite søvn.

  7. Mangel av hydrering over lang tid.

  8. Overvekt

Behandling av Artrose

Artrose innebærer ulik mengde av slitasje i leddet, og resulterer i destruksjon av brusken. Brusken blir gradvis slitt ned, og etter flere år kan brusken slites helt bort.

Behandling av artrose på et tidlig stadium øker forutsetningene for et godt resultat. Det er derfor viktig å bli diagnostisert tidlig og få riktig behandling for å kunne forebygge videre utvikling av slitasje og skade på brusken.

Trening er viktig for å forebygge artrose.

Trening av musklene og leddbevegeligheten er viktig. Utover dette må man unngå overvekt ved artrose i hofteledd og kne. Ved smerter og besvær ved dagligdagse aktiviteter, kan det være en stor hjelp med en avlastende bandasje, støtabsorberende innlegg og forskjellige hjelpemidler som toalettforhøyer, strømpepåtaker og en stokk.

Medisinsk behandling av artrose:

Lenge har det vært veldig få behandlingstyper for artrose.

Protese - Utskifting av leddet med kunstig ledd. Svært risikofylt, men hjelper mange. Kan være stor risiko for død, og lammelse dersom pasienten er eldre.

Kortison (binyrebarkhormon) - Ved sterke smerter og plager ved bevegelse av ledd vil noen bli tilbydd injeksjoner med kortison. Denne behandlingen demper symptomene i en kort periode, men er også ugunstig da den kan hemme tilhelingen av bruskskader.

NSAID betennelsesdempende tabletter, kan skrives ut av fastlegen. Forskning viser middels kortsiktig effekt.

Glukosamin har vært anvendt som smertestillende middel ved artrose, men det har i undersøkelser ikke vært mulig å påvise noen relevant effekt på smerter, funksjon eller fremtidig ødeleggelse av ledd.

Stamcellebehandling av artrose-

J. Michalek, og hans gruppe gjennomførte en av de største internasjonale studiene på bruk av stamceller fra fett mot artrose. De behandlet 1128 pasienter og totalt 1856 ledd. 

Pasientene hadde alt fra mild til alvorlig grad av artrose og 503 av de ventet på protese. Etter en behandling med stamceller fra fettvev valgte mer enn 99% av de proteseaktuelle pasientene å avstå fra protesekirurgi! Allerede 3 måneder etter behandlingen opplevde over 80% mer enn en halvering av sine smerter og plager. Dette tallet økte jo lengere tid det gikk og studien bemerket at pasientene kunne merke bedring i sine plager opptil 24 mnd etter injeksjonen.

Samme studie viste også at mange av pasientene fikk økning i brusktykkelsen som tegn på at brusken har blitt regenerert!

Kortsiktige og langvarige løsninger

Over halvparten av oss opplever smerter forbundet med artrose i løpet av livet. Mange ender da opp med betennelsesdempende tabletter (NSAID) fra fastlegen, eller kortisonsprøyter. Dette er kun kortsiktige løsninger og behandler kun symptomene og ikke sykdommen.

Våre behandlinger fokuserer på roten til sykdommen. De har overlegne egenskaper i forhold til betennelsesdempende tabletter og kortisoninjeksjoner, og gir lengre varighet av smertelindring. Behandlingene våre behandler selve sykdommen.

Vi tilpasser behandlingen deg og dine plager. Etter behandlingen følger vi alle våre pasienter opp ved vår poliklinikk for fortløpende vurdering av behandlingens effekt og dine behov.

Dersom du har smerter i ledd oppfordrer vi deg til å ta kontakt med oss ved Stamcellehuset. I mange tilfeller kan du unngå risikofylte operasjoner.

Våre spesialister i ortopedi vil diagnostisere og evaluere skaden din i detalj, og sammen med deg strukturere en behandlingsplan for deg og din hverdag

Numan Thabit Comment
Seks 6 symptomer du ikke bør ignorere.

Brystsmerter, intense leddsmerter, plutselig tap av syn eller tale, og alvorlig magesmerter krever øyeblikkelig legehjelp.

Men hva med mer subtile tegn og symptomer? Det kan være vanskelig å vite hva du skal gjøre. Her er en liste over syv tegn og symptomer som fortjener oppmerksomhet.

1. Uforklarlig vekttap

Å miste vekt uten å prøve kan høres ut som en drøm, men i virkeligheten kan det signalere et helseproblem. Hvis du ikke er overvektig, og du utilsiktet har mistet mer enn 4-5 kg , eller mer enn 5 prosent av kroppsvekten, i løpet av de siste 6 til 12 måneder, bør du kontakte legen din.

En uforklarlig vektnedgang kan skyldes ulike forhold - inkludert overaktiv skjoldbruskkjertel (hypertyreose), diabetes, depresjon, leversykdom, kreft eller lidelser som forstyrrer hvordan kroppen din absorberer næringsstoffer (malabsorpsjonssykdommer).

2. Vedvarende eller høy feber

Feber er ikke nødvendigvis en årsak til alarm. Feber ser ut til å spille en nøkkelrolle i bekjempelse av infeksjon. Vedvarende feber kan signalere en skjult infeksjon, noe som kan være alt fra en urinveisinfeksjon til tuberkulose. I noen tilfeller forårsaker kreft (ondartede) tilstander - som lymfomer - langvarig eller vedvarende feber, som kan noen medisiner. Mennesker som plages med inflammatoriske tilstander som leddgikt og Mb Crohn kan ha feber i perioder med høy sykdomsaktivitet.

Ved vedvarende temperatur over 37,5 C over flere dager bør du kontakte din lege.

3. Kortpustethet

Kortpustethet kan signalere et underliggende helseproblem. Veldig anstrengende mosjon, ekstreme temperaturer, massiv fedme og vandring i høye fjell kan alle føre til kortpustethet. Utenom disse eksemplene kan kortpustethet sannsynligvis være et tegn på et medisinsk problem. Hvis du har uforklarlig kortpustethet, særlig hvis det kommer plutselig og er alvorlig, søk akuttmedisinsk behandling.

Årsaker til fører til problemer med pusten kan omfatte kronisk obstruktiv lungesykdom, bronkitt, astma, lungebetennelse, blodpropp i lungen (lungeemboli), samt andre hjerte- og lungeproblemer. Pusteproblemer kan også ledsage et panikkanfall - en plutselig episode av intens angst som utløser alvorlige fysiske reaksjoner når det ikke er noen reell fare eller tilsynelatende årsak.

4. Unormale tarmplager

Det som regnes som normalt for tarmbevegelser varierer mye. Kontakt legen din dersom du merker uvanlige eller uforklarlige endringer i det som er normalt for deg, for eksempel:

Blodige, svarte eller tjære-farget avføring

Vedvarende diaré eller forstoppelse

Vansker med å få til og gå på do.

Akutte endringer i avføringsvaner kan signalere en bakteriell infeksjon - som campylobacter eller salmonella infeksjon - eller en virus eller parasittisk infeksjon. Dersom plagene vedvarer og er av kronisk art kan andre mulige årsaker inkluderer irritabel tarmsykdom og tykktarmskreft.

5. Metthetsfølelse etter å ha spist veldig lite

Hvis du konsekvent føler deg mett raskere enn normalt eller etter å ha spist mindre enn vanlig, må du snakke med legen din. Denne premature metthetsfølelsen kan også være ledsaget av kvalme, oppkast, oppblåsthet eller vekttap. I så fall, sørg for å fortelle legen din om disse tegnene og symptomene også.

Mulige årsaker til tidlig metthet inkluderer sure oppstøt, ofte kjent som GERD, og magesår. I noen tilfeller kan et mer alvorlig problem - som for eksempel kreft i magesekken eller spiserør være en faktor.

6. “Flashes” of light - Lysglimt i synsfeltet

Lysglimt eller blinkende lys indikerer noen ganger migrene. I andre tilfeller kan plutselige lysglimt signalere netthinneløsning. Umiddelbar medisinsk behandling kan bidra til å forhindre permanent synstap.

https://www.stamcellehuset.no/

Numan Thabit
10 råd for bedre søvnkvaliteten når du blir eldre.

10 råd for bedre søvnkvaliteten når du blir eldre

Senior Couple Jogging And Running Outdoors In Nature
 

Aldring kan påvirke søvnkvaliteten.

Når du blir eldre kan du oppleve at du våkner oftere og har et mindre konsistent søvnmønster enn du gjorde da du var yngre.

Du kan likevel ta målrettede skritt for å overkomme dette.

Som du blir eldre vil du merke at søvnen din ikke er like sammenhengende og du er oftere våken gjennom hele natten. Og man kan kanskje lure "Er dette en naturlig del av livet, eller er det noe galt?"

Vær trygg på at det mest sannsynlig er ingenting å være bekymret for. En av de vanligste og mest uttalte søvnendringene som følger med aldring er kortere og mindre sammenhengende søvn.

Heldigvis er eldre mennesker generelt i stand til å sovne like raskt som yngre mennesker gjør. I tillegg oppstår de fleste aldersavhengige endringer i søvn før 60 årene, inkludert tiden det tar å sovne - som ikke øker mye senere i livet.

Andre endringer som er en del av normal aldring inkluderer generelt kortere søvn og kortere varighet i drømmefasen av søvn - kalt REM søvn. Disse endringene varierer mellom enkeltpersoner, og generelt påvirkes menn i større grad enn kvinner.

Å bli eldre er ikke nødvendigvis en slutten av god og rolig søvn. Selvom du kanskje ikke kan endre din naturlige søvnrytme og vaner, kan du prøve mange enkle teknikker for å begrense forstyrrelser og forbedre søvnkvaliteten.

Prøv disse tipsene:

  • Gå gjennom medisiner og kosttilskudd med legen din eller apoteket ditt. Bivirkninger og endringer i doser kan påvirke din søvnkvalitet.

  • Ikke drikk mye væske innen to timer før sengetid for å minimere dobsøkene i løpet av natta.

  • Les om søvnhygiene og hvordan dette kan hjelpe deg.

  • Hvis smerte holder deg våken om natten, bør du undersøke dette med en lege.

  • Hold søvnmiljøet så mørkt som mulig. Dette inkluderer begrensende lys fra fjernsyn, dataskjerm og mobile enheter. Lyset forstyrrer kroppens naturlige søvnrytme.

  • Begrens inntak av koffein, spesielt åtte timer før sengetid.

  • Unngå alkoholinntak nært sengetid - alkohol kan hjelpe deg med å sovne, men når det går ut av kroppen gjør det at det er lettere å våkne om natten.

  • Hos eldre kan det naturlige søvnhormonet melatonin være til hjelp ca. to timer før sengetid. Snakk med din lege om melatonin.

  • Det er viktig å sikte på syv til åtte timers søvn hver natt. Hvis du opplever dårlig søvn til tross for disse rådene, eller du er trøtt de fleste dager, bør du snakke med legen din.

  • Bedre ledd- og muskelsmerter som kan forstyrre din søvn ved å strekke ut i noen minutter hver morgen og om natten.

Håper dette var til hjelp!

Mvh,

Dr. Thabit Numan

 
 

https://www.stamcellehuset.no

https://www.stamcellehuset.no/artrose

https://www.stamcellehuset.no/stamcelleterapi

Stamcellehuset
 
Fett inneholder massevis av stamceller.
Ski tur rett etter stamcellebehandling

Fett + Stamceller = Kjærlighet

Vi har alle store lager av stamceller i kroppen

Stamceller som kan brukes i målrettet medisinsk behandling. Det første steget er at Stamcellehusets lege undersøker pasientens skade, og evaluerer hvorvidt de skal gå videre med behandlingen.

Stamcellebehandling baserer seg på å isolere multipotente stamceller og vekstfaktorer, fra pasientens eget fettvev eller blod.

Ved å injisere disse stamcellene i det syke leddet tilfører vi celler som demperbetennelsen og reparerer skaddet vev.

Betennelsesdempende - Smertelindrende - Hevelsesdempende - Forbedring av artrosen

Dette bidrar til at smerten og hevelsen kan bli betydelig mindre, til og med fraværende.

Resultatet er forbedring av slitasjen, smerter og stivhet som avtar, samt evne til å utføre aktiviteter som tidligere var for smertefulle.

Bruskskader i kneet fører ofte til stor reduksjon i livskvalitet og ender for mange med uførhet.

Takk for denne gang! Hilsen Stamcellehuset :)

http://www.stamcellehuset.no/

http://www.stamcellehuset.no/stamceller

Numan Thabit
Elite idrettsutøvere bruker stamcellebehandling mot hamstring og kneskader

Raskere tilbake fra idrettsskader

Å være i bevegelse er kanskje det viktigste man kan gjøre for å holde seg frisk, men den fysiske aktiviteten innebærer risiko i seg selv.

Super Bowl Champions

Den amerikanske fotballspilleren Hines Ward pådro seg en alvorlig skade i kneet to uker før Super Bowl finalen i 2009. En lokal injeksjon med vår type behandling, satt kort tid etter skaden, fikk æren for at han spilte, og vant finalekampen. Laget ble Pittsburgh Steelers ble Super Bowl Champions, og Hines Ward ble kåret til banens beste.

Laglegen ble genierklært, og den til da uvanlige behandlingsformen ble slått stort opp i amerikanske medier.
Siden har metoden vært hyppig brukt i internasjonal idrettsmedisinen, også i Sør-Norge tilbys den av flere private aktører.

Tanken bak behandlingen er at vekstfaktorene skal optimalisere vevsregenerering hos pasienten gjennom å trigge kroppens egne tilhelingsmekanismer.

Våre leger vet hvor viktig det er at idrettsutøvere får riktig behandling, til riktig tid.
Ved Stamcellerhuset er rehabilitering av sportsskader en integrert del av den medisinske strategien.


Tiger Woods’ comeback!

Tiger Woods fikk sin første alvorlige kneskade allerede i 2007 da han rev det venstre korsbåndet.  Dette førte til at han i april 2008 var nødt til å gjennomgå rekonstruktiv kirurgi av korsbåndet

tiger.jpg

Ifølge Tiger Woods hadde han store plager etter operasjonen, og mente at korsbåndet ikke reagerte bra på operasjonen.

Tiger Woods og stamcelleterapi

Etter å ha slitt for å gjenvinne sin tidligere styrke og funksjonalitet i kneet, bestemte han seg for å ta en annen tilnærming til skaden. Den kjente sportslegen Dr. Tony Gala behandlet Tiger Woods’ kne med den samme behandlingen som Stamcellehuset tilbyr. 

Ifølge Woods selv var stamcellebehandlingen av kneet vellykket, og han var klar for den kommende sesongen.

2009 ble en av de beste årene i Tiger Woods karriere. Han vant 4 internasjonale turneringer, BWM Championship, og World Golf Championship.

I senere år har han flere ganger brukt sine egne stamceller til å behandle andre idrettsrelaterte skader.

Det samme har andre internasjonale idrettsutøvere som Rafael Nadal - Tennis, Hines Ward – Super Bowl Champion MVP.

Behandlingene våre leger anvender har gitt svært gode resultater for idrettsutøvere. Pasientene kommer raskere tilbake fra skader, og kan gjenoppta den fysiske mosjonen tidligere.

Det gjelder spesielt i skader som tennisalbue, kroniske og akutte skader i akilles, leddbåndskader, muskeltrauma, og eldre brudd som gror dårlig.

Numan Thabit
Tiger Woods´ berømte comeback!

Tiger Woods er kjent for sin vilje, og evne til å vinne.

Golf har gjennom de siste 10-årene nesten blitt synonymt med Tiger Woods. Den 43-årige stjernespilleren var imidlertid svært plaget med flere idrettsskader tidlig i sin karriere.

Tiger Woods seier i 2009

Tiger Woods seier i 2009

Tiger Woods fikk sin første alvorlige kneskade allerede i 2007 da han rev det venstre korsbåndet.  Dette førte til at han i april 2008 var nødt til å gjennomgå rekonstruktiv kirurgi av korsbåndet

Ifølge Tiger Woods hadde han store plager etter operasjonen, og mente at korsbåndet ikke reagerte bra på operasjonen.

Tiger Woods og stamcelleterapi

Etter å ha slitt for å gjenvinne sin tidligere styrke og funksjonalitet i kneet, bestemte han seg for å ta en annen tilnærming til skaden. Den kjente sportslegen Dr. Tony Gala behandlet Tiger Woods’ kne med den samme behandlingen som Stamcellehuset tilbyr. 

Ifølge Woods selv var stamcellebehandlingen av kneet vellykket, og han var klar for den kommende sesongen.

2009 ble en av de beste årene i Tiger Woods karriere. Han vant 4 internasjonale turneringer, BWM Championship, og World Golf Championship.

I senere år har han flere ganger brukt sine egne stamceller til å behandle andre idrettsrelaterte skader.

Det samme har andre internasjonale idrettsutøvere som Rafael Nadal - Tennis, Hines Ward – Super Bowl Champion MVP.

Behandlingene våre leger anvender har gitt svært gode resultater for idrettsutøvere. Pasientene kommer raskere tilbake fra skader, og kan gjenoppta den fysiske mosjonen tidligere.

Det gjelder spesielt i skader som tennisalbue, kroniske og akutte skader i akilles, leddbåndskader, muskeltrauma, og eldre brudd som gror dårlig.

3 Grep for å forhindre artrose.

3 Tips til å forhindre Artrose

Artrose i kne

Artrose kan føre til alvorlige problemer for helsen vår

Gitt at artrose kan føre til protese, og andre alvorlige konsekvenser er det smart å ta tiltak for å forebygge utviklingen av lidelsen. Det finnes grep som kan bidra til å utsette artrose.

Artrose rammer både kvinner, og menn. Det er spesielt vanlig hos eldre.

Bruskdegenerasjon manifesterer seg når man er mellom 50 og 55 år, hvor det kan presentere seg med mer markerte trekk.

  • Brusk består av kollagen. Dets grunnleggende funksjon er å fungere som smøring slik at beinene i å gnisse mot hverandre.

  • Når dette vevet forsvinner eller degenereres, begynner det å forårsake smerte på grunn av friksjon. Dette er hovedårsaken til betennelse og deformasjoner i leddene.

Hvis denne sykdommen blir kronisk, kan det forverre mobiliteten til den lidende, noe som betyr at den må behandles i tide.

-

  1. Trening

Daglig mosjon er en måte å unngå sykdommer som dette på, så lenge de praktiseres riktig. Ved trening i treningsstudioet må vi ha veldig god holdning for å ikke påvirke beinene, og dermed brusken.

Vi må også huske på at når vi jogger, må vi være veldig oppmerksomme på hvordan føttene lander og beregne avstandene i henhold til vekten vår. Blant de anbefalte øvelsene har vi:

  • Yoga

  • Spinning

  • Svømming

2. En god og strak holdning

En god holdning kan bidra til at brusk ikke sliter bort. For de av oss som sitter hele dagen på jobb, må holdningen vår være riktig. Vi må være sikre på at stolene er ergonomiske og korrigerer vår måte å sitte på hvis vi ser at vi ikke har den ideelle stillingen.

For å forhindre slitasjegikt og forbedre helsen vår generelt, anbefales det å ta aktive pauser hver time for å gjøre noen tøyningsøvelser før vi fortsetter med arbeidet vårt igjen. Når vi har dårlig holdning, på grunn av arbeid, en type sport eller fysisk trening, er vi mer utsatt for artrose.

3. Sunt kosthold!

Trening, i kombinasjon med et sunt og variert kosthold er veldig viktig. Helst kosthold som ikke fører til inflammasjon i kroppen.

Et kosthold rikt på grønnsaker.

Vi bør ha et kosthold rikt på frukt og grønnsaker. Disse gir mange vitaminer og mineraler, både til bein og til kroppen generelt.

Blant matvarene som har mest C-vitamin finner vi:

  • Sitrusfrukter (appelsin, grapefrukt, mandarin)

  • Jordbær

  • Selleri

  • Gulrøtter

  • Kål

  • Brokkoli

Referanser:

https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/slitasjegikt

https://www.revmatiker.no/diagnose/artrose/

https://tidsskriftet.no/2013/05/kommentarartikkel/artrose-kan-behandles-pa-flere-mater

https://stamcellehuset.no/artrose

Numan Thabit
Stamcellebehandling av Artrose
 

Stamceller vs. Artrose

Skrevet av Dr. Thabit Numan.

03.07.2019

Over 50% av den norske befolkningen sliter med artrose! Imidlertid så er det mange som fortsatt ikke vet hva artrose, og symptomene som kommer følger med.


Artrose er et annet navn for slitasje. Det er en lidelse som rammer brusken i ledd. Brusk er det glatte laget i ledd som tillater ben å gli mot hverandre uten friksjon.

Brusken er skades over tid

Brusken er som leddenes smøring - Akkurat som oljen i et maskineri, Når knærne blir knirkete og vonde med alderen skyldes det at nedslitt brusk - bindevevet som hjelper leddene til å bevege seg jevnt - ikke regenereres.

Artrose kan oppstå i alle ledd, men forekommer vanligvis i knærne, hoftene, skuldrene og hendene.

Bruk dine egne stamceller i målrettet medisinsk behandling. Studier, og praksis viser at hele 8 av 10 pasienter som får stamcellebehandling opplever en reduksjon av smerte i det berørte ledd.

Stamcellebehandling stimulerer til gunstige groforhold slik at skaden har riktige forutsetninger for å heles.

Ved å injisere dine egne stamceller i det syke leddet tilfører vi celler som demperbetennelsen og reparerer skaddet vev. Dette bidrar til at smerten og hevelsen kan bli betydelig mindre, til og med fraværende.

Resultatet er forbedring av slitasjen, smerter og stivhet som avtar, samt evne til å utføre aktiviteter som tidligere var for smertefulle. Ta kontakt med oss for en samtale med en av våre leger.


Ta en titt innom hjemmesiden vår: www.stamcellehuset.no - her kan du bestille time, og lære mer om stamcellebehandling av artrose.

legeforeningAsklepios-logo.jpg
Signatur Anmar.png
 

https://www.stamcellehuset.no

https://www.stamcellehuset.no/artrose

https://www.stamcellehuset.no/stamcelleterapi

Numan Thabit
Urinsyregikt - symptomer og årsaker

Urinsyregikt (Podagra)- Symptomer

Urinsyregikt er en vanlig og kompleks form for leddgikt som kan påvirke mange. Det er preget av plutselige, alvorlige anfall av smerter, hevelse, rødhet og ømhet i leddene, ofte tåleddet.

Urinsyregikt utbrud kan oppstå plutselig, ofte vekker du opp midt på natten med følelsen av at storetåen din er i brann. Den berørte leddet er varmt, hovent og så ømt at selv vekten av arket på den kan virke utålelig.

Urinsyregikt symptomer kan komme og gå, men det er måter å håndtere symptomer og forhindre oppbluss.

Urinsyregikt tå

Symptomer for urinsyregikt

Tegnene og symptomene på urinsyregikt oppstår nesten alltid plutselig, og ofte om natten. De inkluderer:

  • Intense smerter. Gikt påvirker vanligvis den store delen av storetåen, men det kan oppstå i noen ledd. Andre ofte rammede ledd er ankler, knær, albuer, håndledd og fingre. Smerten er sannsynligvis mest alvorlig innen de første fire til tolv timer etter at den begynner.

  • Langvarig ubehag. Etter at de alvorligste smertene faller, kan det føre til noen ubehag fra noen få dager til noen få uker. Senere angrep vil sannsynligvis vare lenger og påvirke flere ledd.

  • Betennelse og rødhet. De berørte leddene eller leddene blir hovne, ømme, varme og røde.

  • Begrenset bevegelsesområde. Som gikt utvikler, kan du kanskje ikke flytte leddene dine normalt.

Årsaker

Urinsyregikt oppstår når uratkrystaller akkumuleres og, forårsaker betennelse og intense smerter. Uratkrystaller kan dannes når du har høye nivåer av urinsyre i blodet ditt.

Kroppen din produserer urinsyre når den bryter ned puriner - stoffer som finnes naturlig i kroppen din.

Puriner finnes også i visse matvarer, som biff, orgel kjøtt og sjømat. Andre matvarer fremmer også høyere nivåer av urinsyre, for eksempel alkoholholdige drikker, spesielt øl og drinker søtet med fruktsukker (fruktose).

Vanligvis oppløses urinsyre i blodet og går gjennom nyrene i urinen. Men noen ganger produserer kroppen din for mye urinsyre eller nyrene skiller ut for lite urinsyre. Når dette skjer, kan urinsyre bygge opp, danner skarpe krystaller i edd eller rundt vev som forårsaker smerte, betennelse og hevelse.

Forebyggende tiltak

  • Drikk rikelig med væsker. Hold deg godt hydrert.

  • Begrens eller unngå alkohol.

  • Begrens inntaket av kjøtt, fisk og fjærfe. En liten mengde kan være tålelig, men vær nøye med hva slags - og hvor mye - synes å forårsake problemer for deg.

  • Opprettholde en ønskelig kroppsvekt.

Numan Thabit
Artrose i Norge

Artrose rammer rundt halvparten av oss i løpet av livet.

Da jeg fikk påvist sykdommen, hadde jeg så veldig mye i hånden at jeg ikke klarte å kle på meg, sier Arild Berg (60).

Artrose er en leddsykdom som påvirker alle strukturer i leddet, og kjennetegnes av smerte, stivhet og funksjonsproblemer. Sykdommen kan oppstå i hvilket som helst ledd, men hånden er den aller mest utsatte.

Mange av de rammede sliter med å kle på seg, bøye seg for å plukke opp noe fra gulvet og komme seg opp av sengen, og mange andre plager, ifølge Arild Berg.

Smertefulle sykdomsår For 14 år siden fikk leder i Artroseforeningen Oslo og omegn (AOO), Silvia Leine, påvist artrose i håndleddet. Før diagnosen var hun svært yrkesaktiv og drev eget firma. Det er ikke tilfellet i dag.

– Jeg kan ikke jobbe slik jeg gjorde. Sykdommen har gått ut over dagliglivet og har endret rutinene mine, men jeg vil ikke si at jeg har fått dårligere livskvalitet av den grunn. Jeg setter pris på andre ting som er viktige, sier Leine til NRK.no.

Likevel har det vært noen smertefulle sykdomsår. Leine er en av dem som er hardt rammet, og sykdomsformen polyartrose gjør nemlig at sykdommen rammer parallelle ledd.

I 2008 fikk hun operert inn sin første protese, men sykdommen har spredd seg, og så langt har Leine byttet ut begge hoftene, venstre skulder, høyre kne og et ledd i tommelroten på høyre hånd.

– Det er en meget smertefull sykdom, men det går i bølger. Noen dager er gode, andre er vonde. Og med smerten følger utmattelsessyndromet fatigue, sier hun.

Hver dag må hun legge seg nedpå for å hente seg inn, og ofte blir hun så trøtt at hun nesten besvimer.

– Før var jeg et arbeidsjern og kunne si til meg selv «bare jobb videre». Det går ikke nå fordi de fysiske begrensningene er for store, sier Leine.

https://www.stamcellehuset.no

https://www.stamcellehuset.no/artrose

Numan Thabit
Bruskskader - Forskning.no
kne.jpg
Artikkel fra forskning.no/medisinske-metoder-menneskekroppen/hva-slags-behandling-virker-nar-du-har-bruskskader-i-kneet/464083

Hva slags behandling virker når du har bruskskader i kneet?

Får du slått løs brusk i kneet, kan det gå utover jobb og bevegelse.

Behandlingen du får, kan være den beste - eller ikke virke. Det skal forskere nå finne ut av.

Det kan ofte føre til risikofylte operasjoner. Stamcellebehandling er et alternativ tilk dette.

Vi er fulle av brusk.

Hva hjelper egentlig? Brusk er ikke kjøtt og bein, men vev som støtter opp mange steder i kroppen. For eksempel er øret vårt en bruskplate dekket av hud. Brusk kan være myk, som i ørene, eller hard og glatt som porselen, som den vi har knærne.

Og akkurat knebrusken er det mange som sliter med. Rundt 12 prosent av befolkningen vil få en bruskskade i kneet.

Les også: Venta på operasjon – knesmertene forsvann

Det er ofte unge folk som får slike skader. De vrir kneet eller får et støt. Dermed får de slått bort litt av den glatte brusken i kneet.

Det gjør vondt, og brusken gror ikke av seg selv. Slike skader kan sette ned førligheten og gi slitasjegikt. I verste fall må de skadede slutte i jobben eller omskolere seg til annet arbeid. Det er dyrt for samfunnet, og det finnes ingen god og effektiv behandling.

shoulder.png

I en av studiene skal forskerne se på de minste skadene. De blir vanligvis behandlet med et kirurgisk inngrep, som blir etterfulgt av intensiv trening. Men er det operasjonen eller treningen som hjelper?

Fra juletider vil pasienter med slike kneskader bli lagt i narkose for kikkhullsoperasjon. Når de har sovnet inn, trekker kirurgene lodd om hvilken behandling de skal få. Halvparten får såkalt mikrofraktur. Det vil si at kirurgen borer små hull i den skadede brusken inn til beinet, slik at det siver ut celler fra beinmargen. Da danner det seg ny brusk. Kirurgen rensker også oppe inne i kneet, for der flyter det ofte rundt løse bruskbiter.

Den andre gruppa får også en opprenskning i kneet, men ikke mikrofraktur. Så blir begge grupper satt i trening av fysioterapeuter.

– Hvis det ikke er noe forskjell på de to gruppene, er det ikke noe vits i å gjøre mikrofraktur, sier Randsborg.

Denne studien skal gå på sykehusene i Ålesund, Kristiansund, Bergen, Oslo, Drammen og på Ahus – og til sammen skal 114 pasienter inkluderes i studien. Randsborg og kollegaene hans vil følge dem opp i to år.

De store skadene

En annen studie er for pasienter med store skader. De som har slått bort 4-5 kvadratcentimeter brusk i kneet.

Over 50 pasienter får en brusktransplantasjon. Det vil si at kirurgene tar ut en liten strime brusk fra kneet. Det blir sendt til en lab på Rikshospitalet. Der blir brusken dyrket i noen uker, før den blir satt tilbake i kneet i en ny operasjon.

– Det er en avansert prosedyre. Målet er at bruskcellene som er dyrket fram, skal feste seg på skadestedet. Men det tar opptil et år før brusken har vokst tilbake.

Men også i denne studien er det en kontrollgruppe på like mange pasienter som får en opprenskning av kneet, men ikke implantasjon av bruskceller. Alle går gjennom knallhard opptrening, så undersøker forskerne om hvem det går best med.

– Hvis det viser seg at trening tre ganger i uka i noen måneder gjør pasientene like bra som når vi dyrker fram celler til 50 000 kroner, så gjør vi jo heller det, sier Randsborg.

Visjonære stamceller

Det har vært forsket på bruskpasienter tidligere.

Lars Engebretsen ved Oslo Universitetssykehus har gjennom flere år forsket på en annen måte å reparere kneskader. I stedet for å dyrke bruskceller til ny brusk, bruker han stamceller. I et intervju i 2010 sa professoren i ortopedi at hans metode ville bli standardbehandling innen få år, fordi stamcellene lagde bedre brusk.

I dag er Engebretsen med i det nye bruskprosjektet, som undersøker mer tradisjonell behandling for bruskskader. Hva skjedde med stamcellene?

– Fortsatt gir det bedre resultater med å dyrke bruskceller til ny brusk, enn stamceller, sier han til forskning.no i dag. – Derfor er det viktig å forske for å oppgradere den tradisjonelle behandlingen.

Følger opp gamle skader

I andre studier, i Oslo og Bergen for 15-20 år siden ble knærne til flere hundre pasienter undersøkt. Noen av dem var operert for bruskskader, mens andre trente seg opp.

Forskerne vil koble opp pasientinformasjonen fra de gamle studiene mot proteseregisteret i Bergen, for å se hvor mange av dem som har fått nytt kne. Det betyr at de fikk slitasjegikt eller store plager. Pasientene vil også bli spurt om hvordan det går med kneet deres i dag.

– Det gir oss data om risiko for protese, noe vi ikke har i dag. Da kan vi angi med større sikkerhet hvor stor risiko en ung pasient med en ødelagt brusk har for å få et kunstig kne i fremtiden. Det er viktig for å sette prognoser, men også for å understreke viktigheten av å trene opp kneet igjen etter skaden.

Informasjon og bilder fra prosjektet vil havne i et nytt bruskregister. Og framover vil alle kirurger som gjør bruskkirurgi formidle informasjonen videre til det nye registeret. Det vil gi systematisk informasjon om hvilke behandlinger som virker og ikke.

Noen pasienter blir ikke friske

For det er noe rart med enkelte pasienter. Ingenting virker på dem, verken avansert kirurgi eller trening. For en femtedel av pasientene forblir kneet vondt og ødelagt.

– Vi tror det har med pasienten å gjøre, ikke operasjonen. At det er noen biologiske forskjeller som gjør at noen ikke har utbytte av kirurgi. Men vi vet ikke hva dette er, sier Randsborg.

Derfor blir det tatt blod- og bruskprøver av pasientene som blir med i prosjektet. Prøvene blir sendt til brusklabene ved Rikshospitalet og i Tromsø, som skal lete etter biologiske tegn på at pasienter ikke vil ha nytte av kirurgi.

– Noen blir kjempebra, selv om vi ikke opererer. Andre pasienter blir ikke bra, selv om vi gjør operasjoner vi selv er kjempefornøyd med. Det kan være at de ikke trener, men også at de har en annen type biologisk materiale.

– Målet på sikt er å få til å endre kroppene deres medisinsk, før operasjon, slik at også deres brusk kan få hjelp til å gro, sier Randsborg.

Artikkelen er oppdatert 21.5.19. Dette forskningsprosjektet har fått inn alle pasientene de har behov for, og tar derfor ikke inn nye henvendelser.

https://www.stamcellehuset.no

https://www.stamcellehuset.no/bruskregenerasjon

Numan Thabit
Illustrert Vitenskap - Stamceller og leddgikt

På verdensbasis er flere hundre millioner mennesker rammet av leddgikt.

Australske legeforskere fra Melbourne Stam celle Centre har bremset sykdommens herjing ved hjelp av stamcellebehandling

Kuren gjemmer seg i kroppsfettet!

I det australske forsøket deltok 30 pasienter med leddgikt i knærne. Deltakerne ble delt i to grupper, og den ene ble behandlet med stamceller, mens den andre fikk en placebobehandling.

Numan Thabit